Skogreising for en hver pris?

Sitkafelt på Alsten, Alstahaug kommune (Nordland).
Foto: Maja Sjøskog Kvalvik

I den pågående skogreisingsdebatten er det flere synspunkter som roper etter å kommenteres. Dette innlegget var derfor på trykk i Helgeland Blad tirsdag 10. juli. Takk til medforfatter Thomas H. Carlsen.


Fremmede arter
Sitkagran er en fremmed art for norsk natur. Fremmede arter kan ved første øyekast virke forlokkende, med egenskaper som kan overgå de som naturlig finnes her. Et godt eksempel er innføringen av amerikansk mink til norske pelsdyrfarmer. Når man ble klar over de negative konsekvensene ved å ha arten viltlevende i Norge var det for sent. På samme måte var det et feiltrinn å plante til kysten med gran. Vi har nå kunnskap om dette, og det begynner å haste med å begrense skadene.

Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012 ble nylig gitt ut av Artsdatabanken. Dette er en oversikt over fremmede arter i Norge. Sitkagran er her vurdert til å ha en svært høy økologisk risiko.
Av 1314 arter som er risikovurdert er bare 106 plassert i denne kategorien, som er den strengeste vurderingen en art kan få. Den strenge vurderingen av sitkagran er et resultat av lang forventet levetid, spredningspotensial og negativ påvirkning på truede naturtyper som for eksempel kystlynghei, beite- og slåttemark. Disse truede naturtypene kan ha svært høyt artsmangfold, eksempelvis plantearter, insekter og fugler. Plantefelt med gran/sitkagran er derimot svært artsfattig, og kan ikke sammenlignes med en naturlig skog som økosystem.

Klima
Klimaproblematikken brukes nå for alt det er verd, enten det er utbygginger av vannkraft, vindkraft eller skogplanting. I debatten rundt skogplanting har mang en representant fra skognæringa snakket varmt om sitkaens egenskaper til å binde CO2. Et plutselig globalt miljøengasjement ser ut til totalt å overkjøre viktige lokale miljøsaker. Eller kan det være så enkelt at det er pengesekken som snakker? Klimaarbeid skal ikke gå på bekostning av vår lokale naturarv.

Fremtidsperspektiver
Vi ser, blant annet i Vegaøyan verdensarvområdet, at sitkagran har spred seg til områder langt fra plantefelt og til øyer der det ikke finnes plantet sitkagran overhode. Dette er en utvikling som er uønsket, og det arbeides nå aktivt med å fjerne sitka fra verdensarvområdet. Forvaltningen, grunneiere og forskere spiller på lag for å restaurere og opprettholde det unike, åpne og artsrike kulturlandskapet i Vega. 

Dagens naturlige gjengroing skjer hurtig, blant annet på grunn av mindre beiting, hogst/rydding og slått enn tidligere. Sammenlikner en gamle landskapsbilder med dagens realitet levnes liten tvil. Hvordan vil Nordlandskysten se ut om la oss si 50 år hvis dagens gjengroingstempo fortsetter og vi i tillegg får en ny skogreisingsperiode? La oss heller fremheve kystens egenart og naturarv - et åpent og artsrikt kulturlandskap til glede for både tilreisende og fastboende.

Paul Andreas Aakerøy & Thomas Holm Carlsen