Vi blir til stadighet minnet om at det er dyrt med mat i Norge. Når det nå i forbindelse med statsbudsjettet ble meldt om en økning i matmomsen var mange medier ute med store oppslag. Et stykke bak i nyhetsopp-slagene kom det frem at det var en økning fra 13% til 14%. Det har strengt tatt liten påvirkningen på de aller fleste nordmenn, men resluterte likevel i store overskrifter. Et av mange eksempler er Nå skal maten bli dyrere (Aftenposten). Litt interessant med akkurat dette eksempelet er hvilke saker de har satt som "Les også:" Her finner vi blant annet følgende:De klarer altså i samme artikkel å vise til at matvareprisene i Norge synker, og at det for verdens fattigste er et enormt problem med raskt økende matvarepriser. Vi lar det globale perspektivet ligge litt og konsentrerer oss om matvareprisene i Norge. Hvor mye av pengene våre går egentlig til mat? Her kan vi takke Statistisk sentralbyrå (SSB), og svaret for en gjennomsnitts-husholdning er 11%. I 1958 var tilsvarende andel 40%. Vi bruker i 2011 altså fint lite på mat, og andelen er synkende! Noen få saker som fokuserer på dette kommer heldigvis ut (eksempel fra Nationen), men mitt inntrykk et at de drukner i mengden og at gjengs oppfatning er at vi bruker mye penger på mat i Norge. Ta en kikk på kartet under for å se hvor stor andel husholdninger i andre land bruker på mat. Se der ja. Vi ligger blandt de som bruker minst...
Noe som også taler for at mange nordmenn ikke bruker en stor del av inntekten sin på mat er de matmengdene som kastes. Det betyr tydeligvis lite for vår økonomi om vi kjøper mer mat enn det vi trenger. I gjennomsnitt kaster Ola/Kari 58 kg mat i løpet av ett år. Det utgjør ca 25% av det vi kjøper og har en samlet verdi på omlag 10 mrd kroner (se artikkel i Aftenposten). At 1/4 av maten vi kjøper havner i søpla er både etisk forkastelig og et miljømessig problem.
Burde vi ha som mål å øke nordmenns kjøpekraft ytteligere? Jeg vil heller si at den for mange er for god! Utgiftene til de tingene vi faktisk er avhengig av for å overleve er lave og vi bruker pengene til bil, hus og hobby. Her kan SSB igjen opplyse om at i 1958 utgjorde bolig og transport henholdsvis 14 og 7 prosent av budsjettet vårt, mens tallene for i dag er 31 og 16 %. Vi bor i større hus enn noen gang tidligere og pusser opp som aldri før.
Vi nærmer oss en befolkning på 7 mrd, og vi skal prise oss lykkelig at ikke den norske forbruksmodellen er rådende. I dag er omlag 1 mrd mennesker rammet av sult og EU vurderer å kutte i matvareprogrammet Food for the Deprived. Hva får oss til å prioritere så mange andre ting når så mange her i verden ikke har mat på bordet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar